Inntrykket vi sitter igjen med etter å ha syklet gjennom Slovenia, er et grønt og frodig land med godt ivaretatt kulturlandskap og hyggelige mennesker. Vårt inntrykk er at det må være gode vilkår for håndtverkere i dette landet. Det bygges og restaureres over alt.
Som vi har nevt tidligere, har Slovenia satset en del på sykkelturisme. Det er blant annet sykkelveier gjennom alle større tettsteder som vi har passert. I Ljubljana var det gjennomført gode sykkelveier, men stor høydeforskjell mellom veibane og sykkelvei/fortau gjør det utfordrende å følge disse. Det er laget fordypninger alle steder hvor det er inn- og utkjøringer som krysser sykkelveien. Dette blir spesielt ubehagelig for oss som har sykkelvogner, men vil også bryte flyten for de som ønsker å sykle jevnt.
Strekningen Postojna - Ljubljana var utrolig fin. Fra Postojna syklet vi over et høydedrag og ned mot en dal med flotte landsbyer. Hele tiden var det nye ting å feste blikket på. Blant annet så vi mange hus-/gårds-/veialter langs veien. Vi vet ikke hva slags funksjon de har, og hvor ofte de benyttes. Står de der for fri benyttelse av forbipasserende? Er det forbeholdt familien? Er de statussymboler?
 |
Motorveien går over veien vi fulgte |
 |
En landsby mellom Postojna og Ljubljana |
 |
Det er vanlig med alter langs veien |
I nærheten av Kalce stoppet vi ved en sykkelforretning. De som jobbet der, kunne fortelle at de i Slovenia opplever mye av de samme konfliktene mellom syklister/turgåere og syklister/bilister som vi har i Norge, til tross for at de har satset en del på sykkelturisme. Våre opplevelser har imidlertid vært stort sett positive. Som i Italia, er det mange som vinker og hilser når vi kommer syklende, både av kjørende og gående. Så og si alle syklister hilser på hverandre.
 |
På vei inn mot Ljubljana |
Siden vi dro hjemmefra har Espen slitt med luftveisinfeksjon/astma. Når man plusser på med kraftig allergi, sier det seg sjøl at det innimellom blir tungt å sykle – og særlig i oppoverbakker. I et forsøk på å gjøre turen fra Ljubljana til Zagreb litt lettere, valgte vi å følge riksvei 108 langs elva Sava, i stedet for å sykle via Novo Mesto som vi hadde planlagt. Fordelen var at ruta så kortere og mindre kuppert ut (i følge GoogleMaps), mens ulempen var at vi ikke visste hvor vi skulle overnatte – eller om vi i det hele tatt ville finne et sted å overnatte.
 |
Bruer over elva Sava |
Vi angret ikke på valget! Også dette var en utrolig vakker strekning. Mye av turen gikk på småveier på motsatt side av elva, i forhold til riksveien. Her var det svært lite trafikk, og bilene kjørte sakte. Vi kan virkelig anbefale denne ruta for andre som måtte tenke på å sykle i Slovenia. Vi lot oss imponere og stoppet mye for å se oss om. Konsekvensen var at tiden gikk fort – plutselig ble det kvelden. Vi begynte å ane at noe overnattingssted ville vi ikke finne på enda noen mil. En hyggelig bensinstasjoneier lot oss slå opp teltet på en plenflekk ved siden av bensinstasjonen. Vi hadde etablert «Petrol Camping». Det var mange som gliste godt da de så oss slå leir ved siden av bensinstasjonen den kvelden. Men for oss var det en god løsning. Bensinstasjonen stengte kl 21, så vi sov godt i ro og fred. Morgenen etter drakk vi fersk kaffe og spiste frokost mens vi undret oss over hvor mange som står tidlig opp for å vakse bilene sine. Det er interessant hvor forskjellige man kan være...
 |
Morgenstund ved "Petrol Camping" |
Fra «Petrol Camping» til Hotel Gec i Zaprezic utenfor Zagreb var det drøyt 8 mil. Det er på grensa av hva vi bør sykle på én dag. Vi tok det veldig med ro i starten, stoppet og tok en del bilder. Konsekvensen ble at vi måtte kjøre på litt ekstra mot slutten av dagen, for å rekke fram til hotellet vi hadde bestilt. Vetle foreslo imidlertid å forsøke «Petrol Camping» en gang til, da han syntes det var vel langt igjen, men var nok glad for å kunne krype nydusjet ned i en ren og god seng da vi endelig kom fram.
 |
Grønt og frodig i Slovenia |
 |
Fin sykkelparkering |
 |
Pause |
Det var spennende å krysse grensa mellom Slovenia og Kroatia. Kroatia blir som kjent medlem av EU 1. juli i år, men det er ennå et par uker til. Vi fikk stemplet passene våre av slovenske betjenter på vei ut av EU, og måtte på nytt vise passene til kroatiske grensevakter etter et par hundre meter. De hadde ikke vært på samme smilekurs som kollegene sine fra Slovenia...
 |
Like over grensa til Kroatia |
Slovenia har altså vært et fint land å sykle i. Men det har innimellom vært noe krevende å orientere seg. Vi har ikke fått tak i et tilstrekkelig detaljert kart, så vi har måttet bruke GoogleMaps i tillegg til sykkelkartet vi på forhånd fikk tilsendt fra turistinformasjonen i Ljubljana. Ved siden av at det koster penger å bruke GPS på 3G, så gir ikke alltid GoolgeMaps oss de lureste veivalgene. Gjennom Ljubljana ble vi for eksempel anbefalt å ta en vei hvor det verken er tillatt å gå eller sykle. Vi rotet litt i sentrum før vi fant riktig vei ut og mot campingplassen. Ljubljana er forresten en av de få hovedstedene hvor vi ikke har planlagt med hviledag. Det vesle vi fikk se på turen gjennom byen, gav mersmak. Skiltingen langs veiene kunne også vært bedre. Blant annet savnet vi kilometeranvisninger på veiskiltene. På en strekning hvor det er forbudt å gå og sykle, var det heller ikke angitt alternativ vei for syklister og gående. Dette skapte litt usikkerhet, men vi skjønte fort hvor vi skulle sykle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar