torsdag 3. juli 2014

Utrolig service fra Google support

I kveld har jeg snakket med Google Support fra Canada. Etter å ha fått advarsel om at www.sykkelbarn.com - domenet vil bli slettet pga manglende betaling, og etter å ha forsøkt "alt" for å få lagt inn nye betalingsopplysninger, klarte jeg omsider å finne fram til et meldingsskjema og sende en melding til Google support. Fikk først en automatisk epost, for deretter å få svar fra en ekte person med navn Eduardo. Denne personen har jeg epostvekslet med et par kvelder, og i kveld ringte han meg. Skeptisk som jeg er, nektet jeg å la vedkommende kontrollere mac'en min, så han pratet meg gjennom alle stegene slik at jeg fikk løst problemet. For en service, og for en tålmodig fyr (jeg er jo tross alt ikke sååå god i engelsk)! Nesten for utrolig til å være sant. Og nå har vi bloggen vår i minst ett år til ;-)

Siden vi stort sett poster innlegg fra sykkelturer, vil det nok bli rolig herfra også framover. Hvis Margit restituerer bra fra nakkeslengskaden, er målet å sykle i Nord-Norge neste sommer. Foreløpig går det bra, og hun viste framskritt sist hun var hos fysioterapeuten. Vi krysser fingrene...

Legger ved et par bilder fra mor og far var på en liten helgetur i Danmark 1. mai-helgen. Vi syklet fra Frederikshavn til København.


På ferga mellom Hals og Egense

Fine farger

Selfie...

På Sjælland

Nå er det snart ferie - uten sykling, og vi ønsker alle lesere en riktig god sommer! 

søndag 29. juni 2014

Fra langtur til sykleforbud i løpet av ett år

I følge besøkstatistikken er det noen hundre som er innom her i løpet av en måned. Dere lurer kanskje på hvor det blir av oss? Hvilke planer har vi, og hvor går turen i år? Har vi glemt bloggen vår?

Sannheten er at det ikke blir noen tur i år. Så får vi se hvordan vi takler det. For nøyaktig ett år siden var vi i Budapest – midt i en fantastisk sykkeltur. Nå sitter vi igjen med veldig mange gode minner, og vi mimrer ofte. Vi lengter tilbake på sykkelsetet, og vi håper at vi vil være i stand til å gjennomføre neste års planer. Det får vi ikke svar på ennå.

I sommer skal vi feriere uten sykkel, for første gang på 12 år. Vi skal til Danmark og på hytta. Det blir rart, men sikkert koselig også.


Et år fullt av sykdom og skader

Året som har gått siden vi kom hjem fra den store sykkelturen, har vært preget av sykdom og skader. I løpet av høsten slet Margit mer og mer med kramper når hun satt på landeveissykkelen (hun måtte avbryte flere trenigner, og brøt fellesstarten i Regionrittet som Ottestad sykkel arrangerte i september). I november ble hun henvist til fysioterapeut. Det viste seg at hun hadde pådratt seg et brudd i den ene lårmuskelen, og det hadde dannet seg bindevev rundt såret. Hun gikk til behandling hos fysioterapeut i fire måneder før hun var klar til å sitte på raceren igjen. Vintertreningen på racersykkel innendørs i Stangehallen gikk med andre ord i vasken. I februar brakk hun en tå og hoppet på krykker i noen uker. I tillegg har Margit generelt slitt med helsa i vinter, og hun har hatt mye fravær på grunn av hodepine, kvalme og febersymptomer i kroppen. I vår fikk hun også problemer med å puste.

Margit hadde satt seg flere mål for sesongen. Hun skulle gjennomføre Ungdomstrippelen i Birken, hun skulle sykle styrkeprøven for ungdom, Eidsvoll-Oslo, og i tillegg ville hun ha med seg flere lokale ritt - både på racer'n og terrengsykkelen. Dette skulle være sesongen hvor hun skulle trene godt og opparbeide seg gode ritt-erfaringer. Motivasjonen var sterk. Margit vil bli syklist, og like god som Tora Helene Sel og Ingvild Tangen - juniorjentene i Ottestad sykleklubb som for tiden regjerer i norgestoppen.

I påsken hadde Margit først et fall under terrengsykkeltreningen, og deretter et uhell på naboens trampoline. Det ble ambulanse med nakkekrage til Elverum. Heldigvis ingen brudd. Etter noen uker var Margt tilbake på sykkelen, men etter en terrengsykkeltrening i mai ble hun plutselig så svimmel at hun nesten ikke greide å stå oppreist. Legen mente at hun hadde fått krystallsyken, og noen anbefalte oss å kontakte manuellterapeut.

Manuellterapeuten hos Vika Fysioterapi var skeptisk til legens diagnose, og slo raskt fast at Margits nakke- og skuldermusklatur ikke fungerer som normalt. Da vi opplyste om at vi i september var involvert i en kjedekollisjon, ble terapeuten overbevist. Margit har nakkeslengskade. Den indre nakkemusklaturen er overstrukket og virker ikke slik den skal. Hun greier ikke å holde hodet i en stabil posisjon over ryggsøyla, og sentrale nerver kommer i klem. Konsekvensen er hodepine, kvalme, svimmelhet - og problemer med hals/svelg. Alle brikkene falt på plass. Helseplagene i vinter kom ikke av psykiske/pubertale problemer, og pusteproblemene Margit hadde i vår, kom ikke av dårlig kondis eller redsel for å bli andpusten (slik legen påsto).

Margit går nå til fysikalsk behandling og gjør daglig styrkeøvelser for nakken. Hun drømmer om å komme tilbake på sykkelen, men inntil videre har hun forbud mot å sykle. Manuellterapeuten mener at hun har gode sjanser for å bli helt bra (blant annet fordi hun var godt trent i utgangspunktet), men det kan ta tid. Vi krysser fingrene for at hun blir bra i løpet av høsten, og at vi kan gjennomføre neste års planer om å sykle i Nord-Norge.


lørdag 11. januar 2014

Nye turer under planlegging!

Tiden har gått fort siden vi kom hjem fra Europaturen. Jobb, skole og treninger har preget dagene. Det har ikke vært mye tid til å tenke på nye turer, og kanskje har vi hatt nok med å fordøye inntrykkene fra sommerens opplevelser. Sommeren 2014 leier vi hus på Fur i Danmark sammen med våre gode venner og naboer, Mathias, Ann-Kristin og Bjørnar. Vi regner med å sykle dit... Vi har et hus som trenger en ansiktsløftning og må prioriteres dette året. Ellers så kommer vi til å tilbringe mye tid på hytta i Østerdalen. Der er det også fine sykkelmuligheter – særlig med terrengsykler.

I dag har vi bestemt oss for den neste "store" turen. Den blir i Nord-Norge, nærmere bestemt i Nordland og Troms, i 2015. Kanskje starter vi i Tromsø og sykler sørover til Brøstadbotn, Vesterålen/Lofoten, Bodø og Helgelandskysten. Ett av målene med turen blir kajakkpadling i Steigen. Det er herlig å ha noe nytt å planlegge! 

I 2016 ser vi for oss en tur i Skottland og/eller Irland...

tirsdag 31. desember 2013

Godt nyttår!

I 2013 klarte vi å realisere den store drømmeturen vår, som vi nå har mange gode minner fra. Vi har også gjort alvor av å feire jul på hytta. En deilig og rolig jul med skiturer, gode bøker og peiskos går snart mot slutten. Det er neppe siste gang vi tilbringer høytiden her! I 2014 har vi mindre ambisiøse ferieplaner,  men de inkluderer selvfølgelig sykling. Vi ønsker alle lesere et riktig godt og fredelig 2014, og håper året byr på mange spennende opplevelser!

Godt nytt år fra
Vetle, Margit,  Espen og Aina






fredag 30. august 2013

Siste etappe og stor velkomst


Værmeldingen var tydelig: fredag 16. august skulle det høljeregne. Heldigvis holdt værgudene an til litt ut på dagen. Vi måtte leke mekanikere før vi kunne starte sykkelturen fra Oslo, og kaia mellom operaen og Vippetangen var et perfekt sted med benker og god plass (det tok sin tid, men jammen har det blitt fint der). Syklene begynte å bli slitne, men vi justerte så godt vi kunne og satset på at det ville holde. I verste fall kunne jo bare storesøster Mari komme og hente oss...

Alle som har syklet fra Oslo til Lillestrøm vet at det er noen høydemeter mellom de to byene. Vi gledet oss ikke til stigningene, vi har syklet ruta et par ganger før. Her fikk vi bekreftelsen; formen hadde blitt bedre i løpet av sommeren. 


Vetle på toppen av den bratte bakken ved Furuset gård

Godt med vann


Snart oppe ved Karihaugen





Sykkelveien ut av Oslo langs Strømsveien (E6-ruta) er godt merket, men skiltingen opphører på grensa til Lørenskog kommune. Man må gjette seg til hvor veien videre mot Lillestrøm går. Vi har syklet feil to ganger tidligere – og alle gode ting er, som kjent, tre… Mellom Strømmen og Lillestrøm sentrum starter plutselig skiltingen av sykkelrute nr. 7, og derfra til Minnesund kunne vi følge skiltene uten større problemer. Like sør for Eisvoll var det satt opp et informasjonsskilt om vegutbyggingen nord for Minnesund, hvor syklister henvises til tog mellom Eidsvoll og Tangen. Vi vet av erfaring at NSB ikke er videre begeistret for syklister, og hadde derfor bestemt oss for å følge den alternative traséen som er avmerket på det nye kartet over Mjøstråkk-ruta...



Mellom Strømmen og Lillestrøm startet skiltingen av sykkelrute nr. 7



I dét vi passerte Åråsen stadion kom regnet, og for første gang i løpet av hele turen måtte vi fram med fullt regnhyre og skoovertrekk. Det var jo tross alt første gang på nesten 11 uker, så vi klagde ikke. 


På med regntøy

Skoovertrekk kan være vriene å få på


Det er ikke lett å se alt det vakre når regnet siler, tåka henger tung og veiene suger. Men i rettferdighetens navn: dette er helt sikkert en veldig flott tur i fint vær, og vi er positivt overrasket over traseene. En stor del av ruta fulgte sykkelveier, og ellers på bilveier med forholdsvis lite trafikk. Noe kuppert er det selvfølgelig, men ruta er ikke veldig tung.


Fine sykkelveier ved Leirsund, i nærheten av Skedsmokorset 



Sykkelruta følger deler av "gamle-E6"



Nord for Kløfta

Vi hadde et mål om å komme lengst mulig denne våte fredagen, helst til Minnesund. Et par punkteringer og et besøk på Jessheim Storsenter (vi måtte ha tørt ullundertøy og ny slange til sykkelvogna) bidro til å hale ut tiden. Ved halv ti-tiden bestemte vi oss for å slå opp teltet under noen busker på en rasteplass ved Trondheimsveien, i nærheten av Eidsvoll. Mens vi diskuterte hvor teltet skulle stå, kom en mann med en elghund forbi. Han lurte på om ikke vi heller ville sove tørt, og inviterte likegodt oss fire skitne dryppvåte syklistene hjem til seg. Mannen hadde vært ute en regnværsdag før, og visste godt hva det ville si å legge seg klissvåt i et telt. Over garasjen hadde han innredet en koselig stue som vi fikk disponere. Uten en gang å spørre om hva vi het, overlot han hus- og garasjenøkler til oss (vi fikk selvfølgelig sette syklene i garasjen hans bilene sto på utsiden). Selv skulle han på jakt utpå morgenkvisten.




Lørdag 17. august, 72 dager etter at vi satte oss på syklene i Venezia, startet vi på den siste dagsetappen. Værgudene var blide igjen, og vi var nesten «hematt». Det føltes både rart og godt å passere Mjøsbrua. 

Vi krysser motorveien på ei av de stilige bruene


Mjøsa!

Et nytt kart over Mjøstråkk-ruta viser som nevnt en alternativ sykkelvei mellom Minnesund og Tangen. Denne var ikke skiltet, og kartet viste seg å være i groveste laget til at det egnet seg å navigere etter. Først syklet vi feil og strevde oss oppover en svært bratt setervei en halvtimes tid. Vi skulle i stedet fulgt pilgrimsleden, en traktorvei som ved første øyekast så ut som en vandresti. En lokalkjent syklist forklarte oss ruta, og vi gjorde et forsøk. Traktorveien var tung å sykle på, og med dårlige bremser, upresise gir og løse eiker tok vi ikke sjansen på å sykle videre. Det var noe vi skulle rekke i løpet av ettermiddagen, så vi bestemte oss for å sykle tilbake til Minnesund og ringe etter Mari. Sportslig leder i Ottestad  IL Sykkel hadde bedt oss ta turen innom idrettsplassen, der idrettens dag skulle arrangeres. Idrettslaget ønsket å ta imot oss på hjemveien, og dette skulle være en overraskelse for Margit og Vetle.

Mari kjørte oss til Stange, hvor vi igjen lastet på syklene for å tråkke de siste kilometrene hjem. Margit og Vetle syntes det var juks å bli kjørt i bil, men aksepterte argumentet med at syklene neppe ville klare påkjenningen på den humpete traktorveien. Sannsynligvis ville vi ikke vært hjemme før seint på kveld.


Fra Minnesund syklet vi østover mot Eidsvoll i 2-3 kilometer før vi tok av på en mindre vei

Ved Fløyta. Etter familieråd bestemmer vi oss for å snu.

Mari har kjørt oss til Stange.
Vi laster på syklene igjen for å tråkke de siste kilometrene hjem.

Det er mulig vi smilte omkapp med sola da vi trillet nedover mot Hamar. I løpet av turen har vi sett mange vakre steder, men jammen er det vakkert på Hedemarken også! 

Vi følte oss nesten som helter da vi syklet inn på idrettsplassen i Ottestad til applaus, og ble intervjuet over høytaler. Mellom Stange og Hamar ble vi tutet på og vinket til, bekjente stoppet og gratulerte, og klassekamerater av Vetle syklet de siste bakkene sammen med oss. Noen hundre meter fra hjemmet sto en journalist fra Hamar Arbeiderblad med fotografiapparatet. Vi begynte å ane at noen hadde ordnet noe…

Naboer, familie, venner og kolleger tok imot oss med banner, flagg, kake og saft. En fantastisk mottakelse! Vi var hematt.

Værgudene sørget for de beste rammer for hjemkomsten


Smiler omkapp med sola!

Det er vakkert på Hedemarken!
Harald Skurdal fra sykkelgruppa fulgte oss til idrettsplassen

Inn mot idrettsplassen i Ottestad



Hamar!

Samma å je er hen, bære je ser Mjøsa...
Nesten hjemme!

Familie og venner hadde møtt opp for å ønske oss velkommen hjem!
Foto: Åse Brodal

Naboene hadde laget stort banner.
Foto: Bjørnar Brændhaugen

Tante Hanne hadde bakt marsipankake med sykkel på!
Øverst i venstre hjørne på kaka: Rialtobroen med gondol under,
og nederst i høyre hjørne: Hamardomen.


10 land og 9 hovedsteder er besøkt i løpet av 11 uker. 2863 kilometer fordelt på 49 dagsetapper er tilbakelagt på sykkel. Den store drømmeturen er historie, nå føles det som om vi har vært med på et eventyr.


Mandag 19. august var det førstesideoppslag og to-siders reportasje i Hamar Arbeiderblad (HA) fra hjemkomsten:


Forsiden i HA mandag 19. august



Tekst og foto: Frank Brandsås


tirsdag 20. august 2013

Fra Tyskland til Danmark

Lørdag 17. august i 18-tiden kom vi «hematt» til Hamar. Vi fikk en fantastisk mottakelse av naboer, familie og kolleger, men dette kommer vi tilbake til i et senere innlegg. Her kommer noen ord og mange bilder fra turen fra Waren i Tyskland til København.

Vi syklet fra Berlin til København sommeren 2011. Det brukte vi fire uker på (17 dagsetapper med fire mil i snitt per dag). Denne gangen skulle vi gjennomføre samme distanse på til sammen 16 dager, inkludert hviledager. Målet var å komme til København innen innen 13. august. 

For to år siden passerte vi en klatrepark like nord for Waren. Margit og Vetle hadde veldig lyst til å prøve seg der, og ble lovet at de skulle få lov neste gang. Etappen fra Waren til Krakow am See (52 km) startet derfor med to timer i «Kletterwald Waren»:

Waren er en fin og populær ferieby

Gangbruer over et sumpområde

Å kjøre kjelke høyt over bakken er ikke hverdagskost

Vetle går på line

Enkelte klatrepartier går over sykkelveien

Moro i klatrepark!


Til tross for to barn som burde være slitne, gikk turen fra Waren til Krakow am See som en lek sammenlignet med forrige tur. Det vi husket som en lang, kuppert og tung etappe gjennom mye skog, ble i år en fin tur i solnedgangen. Vi startet i 16-tiden og var framme fire og en halv time seinere.



Margit i fint driv, til tross for støle bein og armer


Her rastet vi for to år siden også. Da regnet det.

Skogspartiet kjennes betydelig lettere når grusveiene er tørre


Joda, litt kuppert var det da...

Det ser ut til at det kan bli regn...

Etter regn kommer sol, og vi sykler inn i solnedgangen


Etter nesten 250 mil på ukjente veier var det godt å komme til områder hvor vi har syklet før. Samtidig som det er hyggelig å mimre, er det også mindre spennende. Vi bestemte oss for å ta de to siste dagsetappene i Tyskland i ett jafs, og komme oss fortest mulig over til Danmark. Turens hittil lengste etappe ble på 89 km fra Krakow am See til Rostock. Vi holdt gjennomsnittsfart på 15,4 km/t (effektiv sykkeltid), men rakk likevel å ta noen bilder.

Flatt er ikke alltid flatt

Tunnell av løv

Slottet i Güstrow


Inn i Güstrow sentrum



Mellom Güstrow og Bütsow er det lett å sykle


Swaan, en fin liten by.


Kveld over havna i Rostock.
Herlig å se sjøen igjen!

Farvel til Rostock og Tyskland!


Vi elsker å sykle i Danmark. Både på grunn av sykkelkulturen og god tilrettelegging, men også fordi vi synes der er deilig å være norsk i Danmark. Det er som kjent ingen allemannsrett der. Det har danskene kompensert for med å etablere naturleirplasser/teltplasser for gående og syklende – både i offentlig og privat regi. På naturleirplassene finner man gjerne en do, gapahuk, bålplass, og noen steder vann. Et par av disse har svært idyllisk beliggenhet. Vi ble to netter på leirplassen utenfor Nykøbing og to netter på Stevns Klint. Mellom disse stedene overnattet vi på campingplass i henholdsvis Stubbekøbing og Præstø. 

Margit undret seg litt over hvor kort avstand det egentlig var mellom steder som opplevdes så langt forrige gang. Vi ankom Copenhagen Camping to dager før planen.


Med norsk flagg på dansk jord



Her har vi stoppet før!



Teltplassen sør for Nykøbing Falster ligger fint til like ved sjøen

Kort vei til sjøen



Kveldsstemning...

Da vi syklet Berlin–København for to år siden, hadde vi regnvær fra Nykøbing på Falster til Præstø på Sjælland. Det ante oss at tåka skjulte et vakkert landskap, og vi krysset fingrene for bedre vær og utsikt denne gang.

Her er vi ved Ulslev strand på østsiden av Falster.
Det var nok litt for kaldt i vannet.





På moloen i Hesnæs. 




Mat må man ha


Punktering – igjen

I Hesnæs hadde husene et eget særpreg.
Veggene var  – i likhet med taket – dekket med halm


Mot Stubbekjøbing
Sist vi syklet her var det grått på alle kanter. Denne gangen var vi heldigere.

Frokost i Stubbekøbing mens vi venter på ferja til Bogø

Bogø-Møn


De som tror det bare er pannekakeflatt i Danmark, har ikke syklet på Syd-Sjælland.


Syklene er inne til reparasjon mens bagasjen venter utenfor
(Præstø)

Faxe Ladeplads

Dansk måltid

Det er ikke greit å være astmatiker på sykkeltur når man må gjennom slike støvskyer


Leirplassen på Stevns Klint

Fossiljakt ved et gammelt kalkbrudd
Vetle fant en fossil!
Langs Køge Bugt

På Kalvebodbroen over til Amager.
Vi nærmer oss København!

Kalvebod Fælled – et landskapsvernområde utenfor København

Mari kom til København og var der sammen med oss i to dager.
Det var stor stas å se igjen storesøster etter så lang tid!

Det er en fryd å være syklist i København! 
Amalienborg slott

Deilig luksus