I følge besøkstatistikken er det noen hundre som er innom her i løpet av en måned. Dere lurer kanskje på hvor det blir av oss? Hvilke planer har vi, og hvor går turen i år? Har vi glemt bloggen vår?
Sannheten er at det ikke blir noen tur i år. Så får vi se hvordan vi takler det. For nøyaktig ett år siden var vi i Budapest – midt i en fantastisk sykkeltur. Nå sitter vi igjen med veldig mange gode minner, og vi mimrer ofte. Vi lengter tilbake på sykkelsetet, og vi håper at vi vil være i stand til å gjennomføre neste års planer. Det får vi ikke svar på ennå.
I sommer skal vi feriere uten sykkel, for første gang på 12 år. Vi skal til Danmark og på hytta. Det blir rart, men sikkert koselig også.
Et år fullt av sykdom og skader
Året som har gått siden vi kom hjem fra den store sykkelturen, har vært preget av sykdom og skader. I løpet av høsten slet Margit mer og mer med kramper når hun satt på landeveissykkelen (hun måtte avbryte flere trenigner, og brøt fellesstarten i Regionrittet som Ottestad sykkel arrangerte i september). I november ble hun henvist til fysioterapeut. Det viste seg at hun hadde pådratt seg et brudd i den ene lårmuskelen, og det hadde dannet seg bindevev rundt såret. Hun gikk til behandling hos fysioterapeut i fire måneder før hun var klar til å sitte på raceren igjen. Vintertreningen på racersykkel innendørs i Stangehallen gikk med andre ord i vasken. I februar brakk hun en tå og hoppet på krykker i noen uker. I tillegg har Margit generelt slitt med helsa i vinter, og hun har hatt mye fravær på grunn av hodepine, kvalme og febersymptomer i kroppen. I vår fikk hun også problemer med å puste.
Margit hadde satt seg flere mål for sesongen. Hun skulle gjennomføre Ungdomstrippelen i Birken, hun skulle sykle styrkeprøven for ungdom, Eidsvoll-Oslo, og i tillegg ville hun ha med seg flere lokale ritt - både på racer'n og terrengsykkelen. Dette skulle være sesongen hvor hun skulle trene godt og opparbeide seg gode ritt-erfaringer. Motivasjonen var sterk. Margit vil bli syklist, og like god som Tora Helene Sel og Ingvild Tangen - juniorjentene i Ottestad sykleklubb som for tiden regjerer i norgestoppen.
I påsken hadde Margit først et fall under terrengsykkeltreningen, og deretter et uhell på naboens trampoline. Det ble ambulanse med nakkekrage til Elverum. Heldigvis ingen brudd. Etter noen uker var Margt tilbake på sykkelen, men etter en terrengsykkeltrening i mai ble hun plutselig så svimmel at hun nesten ikke greide å stå oppreist. Legen mente at hun hadde fått krystallsyken, og noen anbefalte oss å kontakte manuellterapeut.
Manuellterapeuten hos Vika Fysioterapi var skeptisk til legens diagnose, og slo raskt fast at Margits nakke- og skuldermusklatur ikke fungerer som normalt. Da vi opplyste om at vi i september var involvert i en kjedekollisjon, ble terapeuten overbevist. Margit har nakkeslengskade. Den indre nakkemusklaturen er overstrukket og virker ikke slik den skal. Hun greier ikke å holde hodet i en stabil posisjon over ryggsøyla, og sentrale nerver kommer i klem. Konsekvensen er hodepine, kvalme, svimmelhet - og problemer med hals/svelg. Alle brikkene falt på plass. Helseplagene i vinter kom ikke av psykiske/pubertale problemer, og pusteproblemene Margit hadde i vår, kom ikke av dårlig kondis eller redsel for å bli andpusten (slik legen påsto).
Margit går nå til fysikalsk behandling og gjør daglig styrkeøvelser for nakken. Hun drømmer om å komme tilbake på sykkelen, men inntil videre har hun forbud mot å sykle. Manuellterapeuten mener at hun har gode sjanser for å bli helt bra (blant annet fordi hun var godt trent i utgangspunktet), men det kan ta tid. Vi krysser fingrene for at hun blir bra i løpet av høsten, og at vi kan gjennomføre neste års planer om å sykle i Nord-Norge.
