Sykling med barn

Vi har blant annet vært på sykkelferie med en tolvåring og en toåring, med baby i sykkelvogn, og med 4-åring på egen sykkel. Vi har slitt ut sykkelvogner, barnesykler og annet utstyr. Vi har syklet i all slags vær, blitt skuffet og positivt overrasket, og ikke minst - vi har hatt mange fantastiske opplevelser fra sykkelsetet!

Når vi planlegger sykkelferier, er vi ofte på jakt etter mer detaljert informasjon om mulige ruter enn det vi vanligvis finner på nettet og i bøker. Etter vår vurdering er kjennskap til trafikkforhold og topografi, muligheter for å raste, fine attraksjoner, avstander mellom overnattingsmuligheter, butikker, spisesteder - og ikke minst iskiosker - viktige elementer for en vellykket tur med barna. Vi har for eksempel opplevd å sykle i nærmere to mil før vi fikk gjort innkjøp, uten at vi på forhånd var klar over avstandene. Det var ingen god opplevelse. Vår erfaring er at de små klarer mer enn vi har trodd, men turen må legges opp etter dem og deres tempo - ellers går de lei. Og vi har allitd en backup-plan dersom noe uforutsett skal oppstå.

Alt kan gjennomføres, bare man har en plan B!

Baby i sykkelvogn

Vetle var ca 6 måneder når vi begynte å ta han med i sykkelvogna, og han var 7-8 måneder på sin første tur med overnatting i telt. Vi hadde bestilt babysete til Burley'n fra Danske Cyklistforbund, slik at han kunne ligge som i et bilsete. Burley-setet henger i stropper, slik at setet henger i vogna. Det tar av fra risting og støt. Storesøster har greit med plass ved siden av. Dersom man har bare ett barn i sykkelvogn, er det helt sikkert mulig å feste bilsetet i sykkelvogna også. 

Det opplevdes ikke mer krevede å ha med en baby på sykkeltur, men et par små utfordringer vi fikk erfare. Det verste var da vi opplevde styrtregn på Bornholm. I og med at det er så stor åpning i sykkelvogna, regner det rett inn på babyen når trekket åpnes. Man har gjerne ikke regntøy til små babyer... En annen ting var beskyttelse mot sterk sol. Det løste vi ved å feste en gasklut over nettingen når han sov (og selvfølgelig med sterk solkrem og solbriller). Å sove i telt var helt uproblematisk, men det er ikke alle steder det er like enkelt å legge fra seg en baby som ruller seg avgårde. Vi hadde et "picknickteppe" lett tilgjengelig som vi brettet ut på bakken når dette var mulig, og storesøster passet godt på at ikke lillebror rullet seg utenfor teppet.

Lillebror i babysete ved siden av en sovende storesøster

Sykling med barna langs bilveier

Vi har sett ulike anbefalinger knyttet til det å sykle med små barn. Både når det gjelder alder på barna og hvordan man bør plassere seg i veibanen. Vi har erfart at det sikreste er å ligge på utsiden av dem - mellom barna og bilene. Da sikrer vi at de ikke plutselig skjener ut i veibanen. Gjennom å ligge litt ut i veibanen, forhindrer vi i tillegg bilister fra å ta risikofylte forbikjøringer tett inntil barna. 

Vi snakker mye til barna om trafikkbildet foran oss og faktorer de må være oppmerksomme på, slik at de lærer seg til å følge med på trafikken når de sykler. Vi har erfart at det er vanskeligere å få barna til å følge med på det som skjer rundt dem, når man sykler bak og roper kommandoer. Da er det også vanskeligere for de små å oppfatte hva vi sier, og vi kommer mer på etterskudd i situasjoner som bør avverges.

Krefter og motivasjon

Vi får ofte spørsmål om hvordan vi får barna til å sykle så langt. Da Margit var knapt 8 år og Vetle var 4 1/2, syklet de 32 km på én dag. Sommeren 2010 hadde vi dagsetapper på blant annet 47 og 54 km da vi syklet fra Frederikshavn til Grenaa. Det skal innrømmes at vi innimellom har lurt på om vi drar det litt vel langt, og at det vi driver med er på grensa til barnemishandling. Men når barna kaster fra seg syklene og løper av gårde til lekeplassen så snart vi har ankommet campingplassen for kvelden, er det lite som tyder på at de har gått tom for krefter. Den dagen de hadde syklet 54 km, leide de seg en tomannssykkel og tråkket rundt på campingplassen med!

Nå har barna blitt vant til å være på sykkelturer fra de var veldig små, og de vet knapt om noen annen ferieform. Men selvfølgelig kan de bli slitne og gå lei under veis.

Vi sørger for å ha godt med drikke og reserveproviant, slik at det kan fylles på med energi og væske når det trengs. Det vanker mye is, nesten ubegrenset! Det synes vi de fortjener. På Bornholm er det tett mellom iskiosker, kafeer og butikker, så der går det ikke an å stoppe på hver eneste én, men på Øst-Jylland (Nasjonal sykkelrute nr. 5) er det nesten for langt mellom innkjøpsmulighetene, så der benytttet vi enhver anledning.

Når det butter litt på krefter eller motivasjon, dytter vi dem i ryggen. Det gir oss større framdrift en kort periode, samtidig som små bein får kvile litt. Til nå har vi syklet mest i relativt flatt landskap, og det gir lite hvile for beina selv om vi slipper å klatre tunge motbakker. Flatt åpent landskap kan som kjent by på en del vind, og ungene sykler på små sykler som ruller dårligere enn våre. Derfor fortjener de litt ekstra drahjelp fra tid til annen. Av og til må vi motivere dem litt, og de får veldig mye ros og skryt. Vi forsøker å gi dem følelsen av at de kan være stolte av det de presterer, og ikke minst at vi er stolte av dem. Men vi stopper nesten alltid når de har behov for en liten hvil eller noe å drikke. Det kan være at vi pusher dem litt ekstra når vi skal i gang igjen, men for det meste går det av seg selv. Mens vi sykler, snakker vi mye om det vi ser rundt oss, leser på skilter og fantaserer. Vi forsøker å vekke nyskjerrigheten deres og få dem til å sette pris på naturen og kulturlandskapet rundt seg.

Vi har erfart at vi kan regne med cirka 10 km/t i snittfart - pluss pauser. Vi har også hatt god erfaring med å sykle 2-3 timer på formiddagen (inkl. småpauser), ha en god lunsjpause hvor vi dekker et skikkelig bord, koser oss og slapper av et par timers tid, for så å sykle 2-3 timer igjen. I den lange pausen har vi gjort forskjellige ting; Vi har vært på stranda og badet, vært på museum, kafébesøk, lekeplasser, ruslet i byer etc.

Overnatting

Vi har alltid med oss telt på lengre turer. Det ene er det økonomiske aspektet, men minst like viktig er fleksibiliteten det gir oss å ha med telt. Man opplever aldri at det er fullt på campingplassene når man kommer med sykler, telt og små barn. Selv om telting i utmark ikke er tillat i alle land, f.eks Danmark, vil jeg tro at mange danske gårdeiere ville tillate en familie med slitne barn å sette opp et telt i utkanten av gården. Vi varierer mellom å overnatte i telt på campingplass, vandrerhjem og hotell. Barna synes det er stas med campingplasser hvor det er lekeplass, svømmebasseng og mange andre barn, men synes også det er godt å sovne i en nyoppredd seng etter flere netter i sovepose.

Helsport Gimle 4

Vi har hatt med oss et 12 kg tungt 6-mannstelt på flere sykkelturer, da 3-mannsteltet fra HelSport ble for trangt for to voksne, en tenåring og to små. Det store teltet var tungt å dra på, men hadde sine fordeler. Med to innertelt fikk tenåringen sitt eget "rom" og litt privatliv, og det var greit med plass til å sitte inne og spise i regnvær. Nå har vi anskaffet oss nytt telt (HelSport Gimle 4). Det veier ca 5 kg og har store åpninger i begge sider.

Alltid en plan B

Vi bruker mye tid på å planlegge sykkelturene våre. For å være ærlig, så er planlegging av turer en favoritthobby på mørke vinterkvelder. Vi skaffer oss kart, og vi googler. Vi finner mye informasjon og inspirasjon på nettet.

Vi liker å ta ting som det kommer, men samtidig er det lurt å ha en liten plan for hvor langt man skal sykle pr dag, slik at dagsetappene passer med overnattingsmuligheter. Det er også viktig å planlegge i forhold til muligheter for å gjøre innkjøp under veis. Vi snakker mye om hvilket utstyr vi og ungene bør ha, og hvordan det vil være lurt å pakke.

Når vi sykler med såpass små barn på egne sykler, som vi har gjort de siste tre-fire årene, er det viktig å ha en "plan B". Da vi syklet på Nord-Jylland sommeren 2009, var Vetle 4 1/2 år og syklet på en 16" sykkel. Selv om han hadde syklet strekninger på 15-20 km før ferieturen, kunne vi ikke være sikre på at han skulle klare de planlagte dagsetappene. Vi pakket derfor bagasje i barnehengeren (Burley d'Lite), slik at det ville være mulig å lempe ut bagasjen, putte Vetle i sykkelvogna og sykle fram til campingplassen med han i hengeren.

De planlagte dagsetappene var ikke lengre enn at det å sykle tilbake for å hente bagasjen og barnesykkelen, ville være omtrent som en middels treningstur for en av oss voksne. Andre turer vi har tatt, har reserveplanen vært at den ene av oss tar bussen tilbake og henter bilen dersom turen skulle bli for ambisiøs (f. eks. Klarälvsbanan 2007 og Øst-Jylland 2010).

I forbindelse med Berlin-København sommeren 2011, tok vi høyde for å kunne benytte oss av kollektivtransport dersom turen ble for krevende, eller det noe uforutsett skulle hende. Det går greit å ta sykler med på tog eller buss, men det krever en del planlegging når man skal pakke. Det må blant annet være enkelt å lempe bagasjen av sykkelvognene, slik at disse kan flatpakkes. Vi kommer til å prøvepakke og ta en eller flere test-turer i løpet av våren og forsommeren, slik at vi er forberedt når vi skal ha med alt utstyret på fly.

Vi drømmer om en lengre tur sommeren 2013, fra Venezia til København i løpet av 10-11 uker. Langs ruta vi tenker å sykle, vil vi krysse jernbanen flere steder. Det gjør at vi vil ha mulighet til å ta toget deler av strekningen dersom vi trenger flere hviledager enn vi planlegger med.

Vi forsøker å ta med barna på planleggingen, i det minste slik at de får følelsen av at de har vært med på å planlegge. Foreløpig har de vært litt for små til å forholde seg til kart og veibeskrivelser, men de er veldig engasjert i utstyrsinnkjøp etc. Barna blir ikke nødvendigvis involvert i hvilke reserveplaner vi har. Vi tenker at de yter mer om de ikke ser at det finnes andre muligheter enn å sykle til vi kommer fram. Det har foreløpig ikke bydd på problemer, og vi har ennå ikke tatt i bruk nødplanene våre.

Trening

Vi voksne sykler en del, men trener nok ikke tilstrekkelig systematisk til å kunne påberope oss å være veldig godt trent. Men vi sykler en del med barna fra snøen forsvinner til vi reiser på sykkelferie. Vi bruker sykkel til og fra jobb og skole i det daglige. I helgene forsøker vi å få til noen lengre turer, men vi varierer også med kortere turer stisykling i nærområdet. Sykling skal være lystbetont, og barna får selvfølgelig lov til å prioritere andre ting i helgene også. Lengden på helgeturene økes etter hvert, slik at vi har forsøkt oss på distanser opp imot planlagte dagsetapper før ferien starter. 

Vi prøver å motiver til allsidig sykling; terrengsykling, deltake i barneritt og testing av grenser i skaterampen. I tillegg har Margit etter hvert begynt på sykkeltrening med Ottestad sykkelklubb, og Vetle sniker seg med på storesøsters treninger.

I skaterampen på Koigen

Margit i Terningenrittet 2011