Siste etappe og stor velkomst

Værmeldingen var tydelig: fredag 16. august skulle det høljeregne. Heldigvis holdt værgudene an til litt ut på dagen. Vi måtte leke mekanikere før vi kunne starte sykkelturen fra Oslo, og kaia mellom operaen og Vippetangen var et perfekt sted med benker og god plass (det tok sin tid, men jammen har det blitt fint der). Syklene begynte å bli slitne, men vi justerte så godt vi kunne og satset på at det ville holde. I verste fall kunne jo bare storesøster Mari komme og hente oss...

Alle som har syklet fra Oslo til Lillestrøm vet at det er noen høydemeter mellom de to byene. Vi gledet oss ikke til stigningene, vi har syklet ruta et par ganger før. Her fikk vi bekreftelsen; formen hadde blitt bedre i løpet av sommeren. 

Vetle på toppen av den bratte bakken ved Furuset gård

Godt med vann

Snart oppe ved Karihaugen

Sykkelveien ut av Oslo langs Strømsveien (E6-ruta) er godt merket, men skiltingen opphører på grensa til Lørenskog kommune. Man må gjette seg til hvor veien videre mot Lillestrøm går. Vi har syklet feil to ganger tidligere – og alle gode ting er, som kjent, tre… Mellom Strømmen og Lillestrøm sentrum starter plutselig skiltingen av sykkelrute nr. 7, og derfra til Minnesund kunne vi følge skiltene uten større problemer. Like sør for Eisvoll var det satt opp et informasjonsskilt om vegutbyggingen nord for Minnesund, hvor syklister henvises til tog mellom Eidsvoll og Tangen. Vi vet av erfaring at NSB ikke er videre begeistret for syklister, og hadde derfor bestemt oss for å følge den alternative traséen som er avmerket på det nye kartet over Mjøstråkk-ruta...

Mellom Strømmen og Lillestrøm startet skiltingen av sykkelrute nr. 7

I dét vi passerte Åråsen stadion kom regnet, og for første gang i løpet av hele turen måtte vi fram med fullt regnhyre og skoovertrekk. Det var jo tross alt første gang på nesten 11 uker, så vi klagde ikke. 

På med regntøy

Skoovertrekk kan være vriene å få på

Det er ikke lett å se alt det vakre når regnet siler, tåka henger tung og veiene suger. Men i rettferdighetens navn: dette er helt sikkert en veldig flott tur i fint vær, og vi er positivt overrasket over traseene. En stor del av ruta fulgte sykkelveier, og ellers på bilveier med forholdsvis lite trafikk. Noe kuppert er det selvfølgelig, men ruta er ikke veldig tung.

Fine sykkelveier ved Leirsund, i nærheten av Skedsmokorset 

Sykkelruta følger deler av "gamle-E6"

Nord for Kløfta

Vi hadde et mål om å komme lengst mulig denne våte fredagen, helst til Minnesund. Et par punkteringer og et besøk på Jessheim Storsenter (vi måtte ha tørt ullundertøy og ny slange til sykkelvogna) bidro til å hale ut tiden. Ved halv ti-tiden bestemte vi oss for å slå opp teltet under noen busker på en rasteplass ved Trondheimsveien, i nærheten av Eidsvoll. Mens vi diskuterte hvor teltet skulle stå, kom en mann med en elghund forbi. Han lurte på om ikke vi heller ville sove tørt, og inviterte likegodt oss fire skitne dryppvåte syklistene hjem til seg. Mannen hadde vært ute en regnværsdag før, og visste godt hva det ville si å legge seg klissvåt i et telt. Over garasjen hadde han innredet en koselig stue som vi fikk disponere. Uten en gang å spørre om hva vi het, overlot han hus- og garasjenøkler til oss (vi fikk selvfølgelig sette syklene i garasjen hans – bilene sto på utsiden). Selv skulle han på jakt utpå morgenkvisten.

Lørdag 17. august, 72 dager etter at vi satte oss på syklene i Venezia, startet vi på den siste dagsetappen. Værgudene var blide igjen, og vi var nesten «hematt». Det føltes både rart og godt å passere Mjøsbrua. 

Vi krysser motorveien på ei av de stilige bruene

Mjøsa!

Et nytt kart over Mjøstråkk-ruta viser som nevnt en alternativ sykkelvei mellom Minnesund og Tangen. Denne var ikke skiltet, og kartet viste seg å være i groveste laget til at det egnet seg å navigere etter. Først syklet vi feil og strevde oss oppover en svært bratt setervei en halvtimes tid. Vi skulle i stedet fulgt pilgrimsleden, en traktorvei som ved første øyekast så ut som en vandresti. En lokalkjent syklist forklarte oss ruta, og vi gjorde et forsøk. Traktorveien var tung å sykle på, og med dårlige bremser, upresise gir og løse eiker tok vi ikke sjansen på å sykle videre. Det var noe vi skulle rekke i løpet av ettermiddagen, så vi bestemte oss for å sykle tilbake til Minnesund og ringe etter Mari. Sportslig leder i Ottestad  IL Sykkel hadde bedt oss ta turen innom idrettsplassen, der idrettens dag skulle arrangeres. Idrettslaget ønsket å ta imot oss på hjemveien, og dette skulle være en overraskelse for Margit og Vetle.

Mari kjørte oss til Stange, hvor vi igjen lastet på syklene for å tråkke de siste kilometrene hjem. Margit og Vetle syntes det var juks å bli kjørt i bil, men aksepterte argumentet med at syklene neppe ville klare påkjenningen på den humpete traktorveien. Sannsynligvis ville vi ikke vært hjemme før seint på kveld.

Fra Minnesund syklet vi østover mot Eidsvoll i 2-3 kilometer før vi tok av på en mindre vei

Ved Fløyta. Etter familieråd bestemmer vi oss for å snu.

Mari har kjørt oss til Stange.
Vi laster på syklene igjen for å tråkke de siste kilometrene hjem.

Det er mulig vi smilte omkapp med sola da vi trillet nedover mot Hamar. I løpet av turen har vi sett mange vakre steder, men jammen er det vakkert på Hedemarken også! 

Vi følte oss nesten som helter da vi syklet inn på idrettsplassen i Ottestad til applaus, og ble intervjuet over høytaler. Mellom Stange og Hamar ble vi tutet på og vinket til, bekjente stoppet og gratulerte, og klassekamerater av Vetle syklet de siste bakkene sammen med oss. Noen hundre meter fra hjemmet sto en journalist fra Hamar Arbeiderblad med fotografiapparatet. Vi begynte å ane at noen hadde ordnet noe…

Naboer, familie, venner og kolleger tok imot oss med banner, flagg, kake og saft. En fantastisk mottakelse! Vi var hematt.

Værgudene sørget for de beste rammer for hjemkomsten

Smiler omkapp med sola!

Det er vakkert på Hedemarken!

Harald Skurdal fra sykkelgruppa fulgte oss til idrettsplassen

Inn mot idrettsplassen i Ottestad

Hamar!

Samma å je er hen, bære je ser Mjøsa...

Nesten hjemme!

Familie og venner hadde møtt opp for å ønske oss velkommen hjem!
Foto: Åse Brodal

Naboene hadde laget stort banner.
Foto: Bjørnar Brændhaugen

Tante Hanne hadde bakt marsipankake med sykkel på!
Øverst i venstre hjørne på kaka: Rialtobroen med gondol under,
og nederst i høyre hjørne: Hamardomen.

10 land og 9 hovedsteder er besøkt i løpet av 11 uker. 2863 kilometer fordelt på 49 dagsetapper er tilbakelagt på sykkel. Den store drømmeturen er historie, nå føles det som om vi har vært med på et eventyr.


Mandag 19. august var det førstesideoppslag og to-siders reportasje i Hamar Arbeiderblad (HA) fra hjemkomsten:

Forsiden i HA mandag 19. august

Tekst og foto: Frank Brandsås