Påsketur med sykler

I år bruker vi påsken til å få et kick-off på sykkelsesongen. "Kick-off"... Forferdelig ord, egentlig! Direkte oversatt blir det "spark fra" eller "avspark". Og det er vel strengt tatt ikke det vi gjør på sykkel. Har vi et norsk ord for "kick-off" - som man ikke nødvendigvis kan assosiere med sporten fotball?

Pangstart?? Vel... om ikke med pang, så er målet med påskeferien å få en god start på sykkelsesongen. Vi er i Blokhus og bor på feriesenteret Nordsøen. Leiligheten vi har fått er større enn forventet, og havutsikten er det ingen ting å si på. Vi ankom Frederikshavn i dag tidlig og kjørte en tur til Aalborg. Etter litt frokost, rusling og handling, dro vi videre til Blokhus. Leiligheten var allerede klar, så vi slapp å vente med å flytte inn.

Det ble en fin sykkeltur nordover på stranda, og en liten tur sørover langs sykkelveien mot Rødhus. Til sammen ble det to mil. Litt småkaldt var det, men vi er fornøyd med årets første tur på bar mark.

Her er noen glimt:

Margit i Aalborg

Mye aktivitet på stranda i Blokhus

Vetle

Jammerbugten

Mamma Aina er fornøyd med påskeværet - og føret ;-)

En del av sykkelveien mellom Blokhus og Rødhus

Utsikten fra ferieleiligheten er det ingen ting å si på...

Kan neppe klage på solnedgangen heller!

"Oslo-Paris, veien tilbake" gjennom København

Det er vel neppe noen stor overraskelse at vi følger med på det som er av sykkelprogrammer på TV, og for tiden er det opptil flere serier på TV2 som vi følger med på. Vi ler oss skakke av På hjul med Dag Otto, og vi føler med gjengen av tidligere straffedømte som i fjor sommer gjennomførte bragden å sykle fra Oslo til Paris. Vi lar oss imponere av begge programseriene og menneskene som er med i dem.

Men i kveld ble vi noe skuffet over episoden Oslo-Paris. Eller, ikke over episoden, men over enkelte valg de gjorde under veis. Det gikk fram av episoden at laget fryktet morgenrushet gjennom København. Det er i og for seg ikke så rart. København er en stor by med mye trafikk.

Gjengen ble kjørt over Øresundbroen i buss. Man ankommer da ved Kastrup på Amagerhalvøya. Derfra er det fine og relativt breie sykkelveier sørover. Det skulle være unødvendig å sykle gjennom Københavntrafikken. Sykkelveiene over Amager går delvis gjennom landskapsvernområder, og de fleste som ferdes her i morgenrushet, er syklister på veg til jobb. Vi ser laget sykle på motorveien (hvor det for øvrig er forbudt å sykle), ved siden av sykkelveier som er 3-4 meter brede. Dette er ikke god reklame for sykkelporten. Og det gangner neppe den pågående "krigen" vi har her hjemme mellom bilister og syklister. Det gikk ikke fram årsaken til at de valgte som de gjorde, men det gikk fram at de neppe valgte de beste løsningene.

Vi har syklet de samme strekningene med barn på 6-7 og 9-10 år uten problemer. Vi skjønner at det er mest praktisk for en stor sykkelgruppe med høy fart å holde seg i bilvegen, framfor å tråkle seg forbi gående og søndagssyklister på gang- og sykkelveger. Men her snakker vi om brede sykkelveger hvor det flere steder er én trase i hver retning, og hvor det er minimalt med gående. Dessuten så har Københavnerne og danskene for lenge siden tatt innover seg at det finnes tre typer trafikkanter. Gående, kjørende og syklende. Gående tumler ikke rundt i sykkelvegen, og man sykler ikke i gågata eller på fortauene. Man sykler heller ikke mot kjøreretningen. Der man må sykle i begge retninger på samme sykkelvei, er denne ofte merket med hvit stripe i midten. Og dersom du som syklist må ut i kjørebanen, så kjører bilene forbi i trygg avstand til syklisten – eller sakner farten.

Budskapet vårt er vel at man som syklist ikke behøver å la seg skremme av Københavnstrafikken. Det geniale med København er nettopp at det er så godt tilrettelagt for syklister. Etter vår erfaring er det ikke vanskelig å manøvrere seg gjennom byen, bare man har klart for seg hvor man skal, følger skilting, trafikklys og sykkelveiene. Og det finnes også utallige sykkelkart over denne herlige byen  - som etter vår vurdering, må være det nærmeste man kommer et sykkelmekka.

København sentrum, på H.C. Andersens Boulevard
(riktig nok ikke i rushtrafikken)

Sykkelvegen på Amager (mot sør)

Sykkelvegen over Sjællands bro.

Ventetid

Vi venter og venter. Først og fremst på at snøen skal forsvinne. Og vi lengter etter bare veier og sykkelsesong. I mellomtiden reiser vi å påskeferie til Danmark. Formålet var å få en kick-start på sykkelsesongen, men det ser nesten ikke bedre ut der enn her. Værmeldingen truer med snø og kuldegrader også på Jylland. Men vi skal kose oss likevel. Etter påske starter sykkeltreningene for barn og ungdom i Ottestad SK opp igjen. Vi skal være med som hjelpetrenere for jentegruppa. Det blir spennende! Oppstart er fastsatt til15. april. Så får vi håpe at  vinteren har begynt å gi tapt når vi kommer så langt.

Inntil videre kan vi ikke gjøre annet enn å fortsette og vente på våren.

Sykkel på fly anno 2013

Sist vi skrev om det å ta med sykkel på fly, var i 2010. Av bloggstatistikken kan vi se at dette er ett av de mest besøkte innleggene våre. Det har skjedd noen endringer i bagasjeregler siden vi skrev innlegget i 2010, og siden vi reiste til Berlin i 2011. Det er kanskje på tide å oppdatere med informasjon og erfaringer som vi besitter per i dag?

Også i år har vi bestemt oss for å fly med Airberlin. At valget falt på det samme flyselskapet som sist, har selvfølgelig noe å gjøre med den gode servicen vi opplevde. Samtidig er dette et av de rimeligste flyselskapene som flyr til Venezia. Det er veldig greit å forhåndsbestille plass på flyet til syklene. Dette kan enkelt gjøres via nettsiden sammen med øvrig billettbestilling. Prisen per sykkel er doblet siden 2011, og er nå på samme nivå som de andre flyselskapene. Vi betaler € 50,- per sykkel.

Syklene pakker vi i esker som vi får av den lokale sykkelbutikken. Hver sykkel kan veie inntil 32 kilo. Det gjør at vi kan putte litt mer enn bare sykler i sykkeleskene, blant annet verktøy og reservedeler. På innsiden av håndtaket på den ene esken, taper vi en tapetkniv. Denne bruker vi til å få åpnet eskene, men også til å få kuttet dem opp i håndterlige biter slik at vi kan kassere dem når vi har pakket ut utstyret etter ankomst.

Syklene pakket i esker

Vi fikk plass til noe verktøy og reservedeler sammen med syklene

Det mest avgjørende for valg av flyselskap denne gangen, var de generelle bagasjereglene. Vi kan ikke se at Airberlin opererer med beskrankninger på bagasjens størrelse/omkrets, slik som for eksempel SAS gjør. I og med at vi er en familie på fire som skal være på sykkelferie i 11 uker, har vi behov for å ha med oss en del utstyr. Blant annet to sykkelvogner, sykkelvesker, telt, soveposer, kokeutstyr etc. Airberlin tillater ett kolli innskjekket bagasje per person på inntil 23 kilo uten ekstra kostnader. I tillegg kan man ha med håndbagasje på inntil 6 kilo pluss laptop.

Da vi reiste i 2011, hadde ikke flyselskapet noen beskrankninger på anntall kolli, bare vekten var innenfor angitt grense per reisende. Det gjorde at pakkingen gikk rimelig greit. Vi kunne sende sykkelveskene slik vi hadde pakket dem. Nå må vi planlegge pakkingen på en annen måte, slik at vi får med oss alt i fire kolli. Planen er blant annet å ofre en stor koffert (som vi kjøpte billig på en reise for lenge siden, og ikke har brukt siden). Vi håper å få plass til den ene sykkelvogna sammen med den minste sykkelen. Det gjorde vi forrige gang, men da hadde lillebror en mindre sykkel. Og vi krysser fingrene for at det går greit å sende den andre sykkelvogna innpakket i plast, kanskje sammen med noe av den andre bagasjen. For øvrig har vi to Ortlieb Rack-Pack XL med oss på turen. I disse pakker vi telt, soveposer, liggeunderlag m.m.

Vi legger ved et par bilder som viser hvordan vi pakket for flyreisen til Berlin-Købehnavnturen, og hvordan sykler med bagasje tok seg ut ferdig utpakket.

Bagasjen vi sjekket inn på Gardermoen - til sammen 165 kilo

All bagasjen vel framme på Tegel

Mors sykkel

Far med sin sykkel, Margit og Vetle (på havna i Waren)