Sykkeltrening i Stangehallen

I dag har Margit prøvd racersykkelen i Stangehallen. Det var en fin opplevelse. Og det var kanskje like greit at vi var nesten de eneste som var gale nok til å dra til en hall for å sykle inne i perfekt vinterferievær ute... Her er noen bilder:

Moro!

Vetle var også med...

Litt stor sykkel...

Spørs om ikke mor og far må åpne lommeboka flere ganger...

Og for ordens skyld - vi har vært ute i helgen også...

Fint sykkelføre på Jessnes

Vårfornemmelse...

Status 100 dager før

I dag er det 100 dager igjen til vi setter oss på flyet til Venezia. Vi ser ut på digre snøfonner og drømmer om bare veier og sykkelføre. Mens vi venter på våren, forsøker vi å bygge opp formen, holde sykdom unna og restituere (s)kranglete knær.

Det går framover med Margit. I tre uker har hun holdt seg så mye i ro som er mulig for en 11-åring. Nå har hun kastet krykkene og forsøkt seg på noen rolige gåturer. Det ser ut til å gå bra. Hun har ikke lenger vondt, så lenge hun holder seg unna løping. Margit har også prøvd seg på sykkelrulla. Det gikk bra, hun kjente ingen ting i kneet - verken under syklingen eller etterpå. Hun skal holde seg unna håndball resten av sesongen for å unngå flere kneskader, og tiden fram til turen skal hun bruke til å finne sykkelformen.

Torsdag var mor og far på opphørsalg på Intersport, og plutselig fikk Margit sin fjerde sykkel - en Trek landeveisracer damemodell. Den står nå på rulla...

Raceren er litt stor til Margit ennå, men med noen justeringer vil hun fint kunne bruke den. Og hun vokser vel inn i den etter hvert... Hun skal ikke bruke raceren på langturen. Men det er ikke umulig hun dukker opp på Ottestad SK sine innendørstreninger i Stangehallen framover.

Det går også framover med mors kne. Jeg merker god bedring, og jevnlig sykling på relativt lette gir hjelper. (Det gjelder bare for mor å holde seg unna sko med hæler...)

Pappa Espen har vært på tre-dagers fotokurs. Der fikk han gode tips til kamerainnstilling, lyssetting, bildekomposisjoner og redigering – og ikke minst inspirasjon til å ta mye bilder. Kanskje kan også mor lære litt mer om fotografering og bilderedigering? Kombinert med gode råd fra skrivekurset til Helge Bårdseth (redaktør i reisemagasinet Vagabond), håper vi å kunne formidle noen av sykkelopplevelsene våre på en leseverdig måte.

Vi har bestilt flyreisen til Venezia, og vi har bestilt båttransporten fra Køben til Oslo. St.Hans-helgen skal vi tilbringe ved Balatonsjøen sammen med våre gode naboer. Vi setter utrolig stor pris på at Ann-Kristin, Bjørnar og Mathias vil ta seg tid og råd til å komme nedover for å tilbringe noen dager sammen med oss på den store turen vår. Det blir et hyggelig avbrekk fra syklingen, vi gleder oss allerede!

Ellers så har vi begynt å orientere oss i forsikringsverdenen. I henhold til informasjon vi finner på nettet, er det få selskaper som tilbyr forsikringer som svarer til vårt behov. Vi har laget en oversikt over utstyret vi kommer til å ha med, med unntak av klær. Vi skal ikke publisere nyprisverdien vi har beregnet på utstyret, men forsikringer som er beregnet på en tre-måneders "back-packer-tur", vil vi neppe komme langt med.

Nytt prosjektnavn!

Prosjektet vårt har hatt flere navn gjennom den tiden vi har drømt og planlagt. Mastertur, Europatur, Venezia-København, Venezia-Hamar.

I dag lanserte pappa Espen et nytt prosjektnavn: "Venezia og hemmat" 
Vi bor da tross alt på Hedemarken...

Status fire måneder før avreise

Vi har kommet godt i gang med trening, men sliter også litt med sykdom.

Margit har hoppet på krykker ei uke nå, og det ser ut til å gi resultater. Hun sier at hun ikke har vondt, og opplever at ødemene blir mindre. Legen beordret fullstendig ro i fire uker. Det er framover nå det blir vanskelig å overholde legens formaninger. Etter fire uker uten fysisk aktivitet, har vi tenkt å starte forsiktig opptrening på sykkel. Vi tenker at det er lurt å starte på sykkelrulla med lette gir to-tre ganger i uka.

Mor har kommet godt i gang med trening, og opplever at formen blir bedre. Foreløpig sykler jeg tre ganger pr uke (45-60 minutter hver gang), og varierer mellom intervall (4x4 min), stigningsløp og terskeltrening. Jeg har en til to restitusjonsdager mellom treningene, avhengig av intensiteten i treningen. To ganger i uka trener jeg styrke med manualer, og jeg opplever at styrketreningene har god effekt. Vond musearm er ikke lenger vond, korsryggen er sterkere, og kneet blir bedre (i det minste så lenge jeg ikke sitter i ro på jobb). Snart skal jeg øke til fire treningsøkter pr. uke. Målet med treningen innendørs, er å øke kondisen. Når sykkelsesongen starter utendørs, starter vi med langturer.

Far har kronisk astma og sliter ekstra mye når det er kaldt. På denne årstiden har han særlig lett for å pådra seg luftveisinfeksjoner. Det setter noen begrensninger for treningsintensiteten. Han trener også styrke, men varierer kondisjonstreningen mellom løping og sykkel - litt avhengig av hvor kaldt det er ute.

Bare minstemann er i god form - med unntak av noen dager med influensa. Han trener taekwondo en dag i uka, og kan øke til to treninger nå som han har fått gul stripe i beltet. Utenom de faste treningene, tar han stadig armhevinger, klatrer på veggen, står på balansebrett m.m. Bare han får noen mil på sykkelen fra snøen forsvinner, er nok han den som vil være best rustet for langtur.

Inntil videre følger vi med på reisen til Birgitte og Anders. Neida, vi kjenner dem ikke, det bare føles sånn... Jeg er en stor beundrer og gleder meg for hver ny oppdatering som kommer: http://lynvingen-blogg.blogspot.no