søndag 5. juni 2011

Vellykket testtur!

Vel hjemme fra helgens testtur Elverum-Rena tur/retur, som gikk veldig bra. Vi er strålende fornøyde og skulle gjerne satt oss på syklene i morgen tidlig igjen i stedet for jobb og skole.

Vi hadde på forhånd blitt advart mot til dels stor trafikk (som går i 100...!!) på strekningen mellom Elverum og Rena (rv. 535), men vi tok sjansen på sykkelturen likevel. Noe av motivasjonen var å besøke venner på Rena Camping. Uansett advarsler, regnet vi med at trafikken langs Rv 3 ville være værre. Vi startet fra Elverum ca kl 14 på lørdag, og trafikkmessig viste det seg å være et gunstig tidspunkt. Relativt lite trafikk og veldig hensynsfulle sjåfører som kjørte forbi oss med god margin. Under returen på søndag ettermiddag var det betydelig mer trafikk, og de som kjørte hadde det stort sett mer travelt. Men  - til tross for enkelte biler med relativt stor hastighet, så var det ingen som foretok farlige forbikjøringer eller utsatte oss for fare på annen måte. Så en stor takk til alle som kjørte strekningen Elverum-Rena i går og i dag mellom kl 14 og 18!

Strekningen er lett å sykle. Noen få bakker er det selvfølgelig, men disse er verken spesielt lange eller spesielt bratte. Det meste av utsikten er det grantrærne som står for, men innimellom høye granlegger kunne vi skimte glitteret fra Glomma og pene gårdstun. Det er ingen åpenbare rasteplasser på strekningen, men er man sulten nok, tar man til takke med ei lita glenne mellom noen grantrær.

Mamma Aina er i ferd med å dekke på "lunsjbordet"

Vi hadde en hyggelig kveld på Rena Camping, med god mat og vin. Ungene badet og koste seg sammen med venner. Ved siden av å besøke venner, var hensikten med turen å teste utstyr og pakking. Det nye teltet fungerte utmerket. Vi fikk det både opp og ned uten problemer. Måten vi pakket på, tror vi vil fungere bra på langturen. (Tenk, bare litt over fire uker igjen!!!) Vi kommer selvfølgelig til å ha med oss noe mer klær, men ellers så blir det omtrent det samme. En fordel med testtur, er at man lett oppdager småting man har glemt. Småting man fint kan klare seg uten, men som utvilsomt gjør turen enklere. Vi hadde tenkt på det meste, men munnstykket som gjør sykkelpumpa om til luftmadrasspumpe, er kjekk å ha... Heldigvis fikk vi låne pumpe til å blåse opp liggeunderlagene med, så vi slapp å puste dem opp. Liggeunderlagene vi bruker, har vi kjøpt i Sverige og er av typen Everest. De er oppblåsbare, men små og relativt lette. Neppe noe for vinterbruk, men suverent for oss som stort sett sover i telt i sommerhalvåret.

Ellers så var det bare noe småtteri som er kjekt å ha på "kjøkkenet", som ble igjen hjemme. Alt koke- og spiseutstyret pakker vi i to ortlieb sidevesker (back-roller). Vi har med primus, stormkjøkken og en ekstra stor trangia-kjele som stormkjøkkenet får plass inni. Vi har hver vår måltidsboks fra Light my fire, presskanne i plast, og vi har et turkjøkkensett fra MSR. I tillegg har vi med tollekniver, oppvaskpose, kjøkkenhåndkle, oppvaskklut, tørkesnorer m.m. Alt får plass i de to sideveskene som mamma Aina har på sin sykkel. I fjor hadde vi samlet alt "kjøkkenutstyret" i én bag. Denne ble romfrekk og tok unødvendig stor plass i sykkelvogna. Siden det var relativt god plass i bagen, ble den etter hvert også relativt tung... Vi tror årets løsning med å ha alt kjøkkenutstyret i to sidevesker, kommer til å fungere bedre.

I Nomad'n pakket vi klessekkene til Margit, Vetle og Espen, i tillegg til kjølebag og picknick-teppe. I duffel-bagen som vi satte på Flatbed'n, pakket vi telt, soveposer og liggeunderlag. Ainas klespose fikk plass på toppen.

På pappa Espen sin sykkel pakket vi verktøy og teknisk utstyr som kamera og pc. I tillegg til Ortlieb Backroller Classic har Espen en Ortlieb rackpack som kan legges på tvers over bagasjebrettet og klipses sammen med  sideveskene. I denne pakket vi regntøy, fleecejakker og overtrekkstøy for å ha det lett tilgjengelig dersom vi blir overrasket av regn og ruskevær under veis. I tillegg har vi hver vår styreveske til penger, mobiltelefon, solkrem, solbriller og annet småtteri.

Vi har aldri pakket på samme måte to ganger på rad, men det er målet her etter. Det gjelder bare å huske hvordan det var til neste gang.... (Denne gangen skriver vi ned hvordan vi pakket.)

Det ble dessverre ikke tatt veldig mange bilder på denne testturen, og de bildene vi tok var ikke av de mest spenstige. Setter likevel inn noen glimt fra turen (det forekommer meg at vi har tatt relativt mange bilder av samme kaliber tidligere... ;-))


Vetle og Margit på vei til Rena

Margit, Vetle og mamma Aina


Godt å srekke ut kroppen i sola :-)

Drikkepause

Ingen kommentarer: